Bærekraft i praksis

Av Gry Miriam Olsen

Bærekraft. Et ord som dukker opp i mange sammenhenger, både til glede og frustrasjon.

Hva betyr bærekraft egentlig?
Den første tanken hos mange går til det grønne skiftet. Miljø, gjenbruk og ombruk. Vi tenker CO2 utslipp, mat, jordbruk, havnæring og bygge bransjen. Men bærekraft er så mye mer enn bare forbruk og restriksjoner. Bærekraft er også muligheter, vekst og forbedring til gode for oss selv og derav fellesskapet.

Det hele startet i 2015 da FN besluttet å utgi de 17 bærekraftsmålene SDG’ene

Nasjoner har forholdt seg svært så ulikt til dette, men Norge har som alltid vært en av de flinkeste i EU klassen. Vel, litt humor må vi også ha.

Mitt møte med SDG’ene
Mitt første møte med de 17 SDG målene var på en jobbreise til Paris og et møte med en ideell organisasjon, Arborus. På vegne av FN hadde de utarbeidet en sertifisering innen mangfold, likestilling, bærekraft og AI som bygger nettopp på FN’s bærekraftsmål.

Som leder for et internasjonalt selskap i Norge, startet vi et samarbeid med Arborus. I løpet av dette arbeidet fikk jeg flere aha opplevelser, og den største og viktigste var: “Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe”.

Sertifisering
Sertifiseringen fungerer som en ISO sertifisering. Du må ta tak i alle kravene og velge de som er aktuelle for deg. Sette bedriftsinterne mål og deretter gjøre de kvantitative og kjent i bedriften.

En forholdsvis enkel oppgave. Likevel opplevde jeg, og vi opplever fortsatt, at den vanlige mann og kvinne i gaten kjenner lite til dette. Mange tror det handler mest om kildesortering, plast og gjenbruk.

De ansatte vi møter gjennom våre oppdrag kjenner ikke tilstrekkelig til, eller ikke i det hele tatt, arbeidsgivers mål. Og jo større og viktigere bedriften er, dess vanskeligere er det å få mål og visjoner til å gjennomsyre hele organisasjonen.

Gjennom denne prosessen gikk tankene mine tilbake til min egen oppvekst hvor bærekraft ikke var noe ekstra, men en naturlig del av hverdagen. Det å vokse opp i en liten bygd innebar å akseptere menneskene rundt seg for den de var og behandle alle med respekt når de kom inn i butikken. Som egen næringsdrivende handlet det om å gjøre det beste ut av det vi hadde. Spise opp maten, dyrke organisk og bruke naturen til rekreasjon og trening. Og vi gikk mye da det sjelden gikk buss. Dette er viktige verdier vi i dag steg for steg er i ferd med å ta tilbake både for helsen og miljøet.

Som toppleder ble tilnærmingen til bærekraft mye teknisk. Det handlet om å sette ting i system, kartlegge, sette smarte mål osv. Men underveis i dette arbeidet vokste en større interesse for menneskene i systemet frem i meg. Jeg undret meg over hvordan de ansatte møtte mine initiativ med et snev av motstand og oppgitthet mer enn den motivasjon og gleden jeg håpet på. Det gikk etter hvert opp for meg at dette var nok et sett med nye krav og forventninger på lik linje med krav til kvalitet og sikkerhet da HMS, ISO og sertifiseringer kom på -90 tallet. Hvordan kunne jeg bidra til å skape en endring?

Denne tanken førte meg etter hvert inn i gründerverdenen. De siste årene har jeg og min kollega/partner skapt en ny modell for utvikling av det bærekraftige mennesket. Bak denne ligger det mye forskning, utvikling og finjustering for å komme frem til løsningen. Gleden var derfor stor da vi i 2023 ble oppmerksom på at også FN var på samme spor.  Da ble de nye Bærekraftsmålene IDG, Inner Development Goals, lansert. Mål som også setter fokus på at endring må starte med menneskene i systemet. Vi hadde plutselig et internasjonalt system som støttet vår metode.

Til vår overraskelse og undring møter vi fortsatt mange ledere og ansatte i bedrifter, kommuner og organisasjoner som ikke kjenner Bærekraftsmålene. Mange har liten eller ingen kjennskap til målene vi som nasjon og egen arbeidsgiver har satt innen bærekraft.

Hvordan skal vi nå våre mål når det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap i organisasjonen til å utøve bærekraft i praksis? Hva kan vi gjøre for å få fart på arbeidet?

Svaret er at vi må begynne med menneskene. Vi må bygge motiverte, kraftfulle og innovative medarbeidere som mestrer de 3S’ene: Selvivaretagelse, Selvinnsikt og Selvledelse. Dette vil gi ledere tid til å være ledere og ansatte frihet og motivasjon til å bidra på en måte som tjener både de selv og fellesskapet.

En ting er sikkert. Vi går en spennende fremtid i møte. Endring er uunngåelig, men vekst er et valg.

 Hvordan skaper du vekst og bærekraft?  

Meld deg gjerne på vårt nyhetsbrev for mer informasjon, tips og tilbud

Mvh

Gry Olsen, Bærekraftsentusiast i NHIC

Forrige
Forrige

Bærekraftsmodellen – Hvordan skape fremtidsrettede team