Når har trusler virket?

NHOs tradisjonsrike årskonferanse gikk denne uken av stabelen i Oslo, men noen meldte frafall på grunn av sykdom. Ikke egen, men som et kraftig signal på vegne av et samfunns rettigheter ved sykdom.

LO-ledelsen valgte å holde seg borte denne dagen for å markere sine meninger og holdninger i forhold til NHO’s innstilling om at skal vi få sykefraværet ned i Norge, må sykelønnsordningen endres. Implisitt menes det her at den må bli dårligere slik at det er mindre attraktivt for den sykemeldte å holde seg borte fra jobb.

Jeg har aldri vært et fagforeningsmenneske. Ei heller hatt mange sykefraværsdager i løpet av mitt lange yrkesliv, men det skyldes kanskje at jeg har vært selvstendig næringsdrivende i mange år. Skillet mellom jobb og fritid er ikke så tydelig. Heller ikke om det skulle komme sykdom inn i bildet. «Fordelen» er at det kun er jeg som kan gjøre min jobb. Blir jeg borte, forsvinner også inntekten. får jeg heller ikke penger i kassen, og det vet jeg. Det er et krysspress jeg vet jeg selv har valgt, noe det i hvert fall der er en forutsigbarhet i.

Redusere sykefravær
Når det er sagt er jobben min nettopp å bidra til redusert sykefravær. Spesielt langtidsfravær. I løpet av mer enn 20 år har jeg møtt mange tusen arbeidstakere og ledere i privat og offentlig sektor. Dedikerte og engasjerte mennesker som ønsker å gjøre en god og verdifull jobb, men som ofte føler de står i et krysspress de ikke opplever å selv ha valgt. Eller hatt forutsetning for å se og forstå konsekvensene av. Et krysspress mellom jobb og privatliv. I tillegg har fokuset de seinere årene på selvrealisering og egenutvikling skutt i været. Forventningen om å leve og føle det gode og meningsfulle livet. En balansegang som krever en mester i dagens samfunn.

Det positive er imidlertid at vi er på vei mot noe, men vi vet kanskje ikke hvor vi skal. Ett skritt på veien er at vi i dag setter større fokus på konsekvensene av langvarig stress og høye prestasjonskrav. Blant annet takket være mennesker som selv har møtt veggen, har stablet seg tilbake på beina og vært åpen om sine historier med intensjon om å hjelpe andre har flere forstått hvor vi er og hva vi står i. Men det er ikke nok. Det har ikke redusert sykefraværet. Tvert imot har det økt.

Syke mennesker, eller sykt samfunn
Det høye sykefraværet er et kraftig signal om noe. Kan det være at det som egentlig er sykt, er samfunnets krav og forventninger. Ikke mennesket i seg selv? At vi nå står i et kryss der ingen egentlig vet hvor veien går videre, eller hvordan vi kan komme dit vi vil?

Mennesket har et ufattelig potensial og en kapasitet langt større enn vi kan forestille oss. Makter vi imidlertid ikke å hente det frem gjennom våre egne verdier og indre motivasjon, får vi heller ikke tilgang til nytt og friskt påfyll. På et eller annet tidspunkt vil vi alle gå tom.

Tåle trusler eller mestre krysspress
Bruk av trusler og pisk for å oppnå ønskete resultat ble avskaffet for mange år siden. Det utviklet ikke frie og selvstendig tenkende mennesker.

Det vi nå har behov for er større bevissthet, handlekraft og vilje for hvordan vi kan forebygge og ruste oss selv og hverandre til å være de bærekraftige menneskene vi er ment å være. Våge å stå i krysspress av endring og uforutsigbarhet og kanskje, som filosofen Søren Kirkegaard for mange år siden sa, må vi våge å miste fotfeste en liten stund. 
«Å våge er å miste fotfeste en liten stund. Å ikke våge, er å miste seg selv.»

Vi er ikke alene
Det betyr også at vi trenger hverandre. Et bærekraftig og mangfoldig samfunn står sammen. Det innebærer at vi også må tåle hverandre, både i gode og vonde dager. Det innebærer imidlertid at vi først og fremst må vi tåle oss.

Å komme dit har vi et stykke vei å gå. Først og fremst trenger vi å skape trygge rom der vi kan bli mer bevisst hvordan vi kan finne balanse i krysspresset. Lære mestringsstrategier og skape samarbeidsklima gjennom åpen og ærlig kommunikasjon.

Det er et leder- og samfunnsansvar å sette det på agendaen og legge til rette for at det er mulig å gjennomføre.
Det er et individansvar å bidra i arbeidet for å bli et endringsdyktig og bærekraftig menneske.

Bærekraftige mennesker bygges innenfra og ut gjennom evnen til god og hensiktsmessig selvivaretagelse, selvinnsikt og selvledelse.

Syke samfunn bygges utenfra gjennom trusler.