Når tiltakene ikke virker…

Når tiltakene ikke virker

Gjennom min karriere har jeg være med på utallige endringsprosesser. Bedriften har gjerne slitt med manglende effektivitet, manglende måloppnåelse,  lavt økonomisk  resultat eller høyt sykefravær. Løsningen har alltid vært å iverksette en organisasjonsendring eller invesere i nye systemer. I etterkant har analyser vist en bedring, men ofte ikke en vedvarende endring eller en endring reflekterte investeringen.  Det er klart at vi kan oppnå forbedringer med å iverksette slike type endringer, men har problemet bare vært systemene eller er sannheten det ingen tør å si at problemet også kan være menneskene?

La oss leke litt med tanken om at det er menneskene som er problemet.

Hva er det som egentlig skjer? Hvorfor presterer ikke menneskene til tross for økt medarbeiderfokus, mer utdannede ledere og bedre systemer? Vi har aldri levd i et så velutdannet og digitalisert samfunn. Likevel jakter vi på mer effektivitet.

Gjennom min karriere har jeg aldri jobbet en plass hvor ikke sykefravær har vært et fokus. Det har alltid vært en utfordring for drift og for ledere som har måttet bruke mye tid på å administrere sykefravær. Tid de heller ville bruke på driftsoppgaver. Vi har som samfunn prøvd å belønne de som ikke har fravær, laget nye oppfølgingssystemer, prøvd inkluderende arbeidsliv og innført fleksibel arbeidstid. Likevel sliter vi med høyt sykefravær.

Så hva er løsningen når alle tiltakene som settes inn ikke virker?

Vi i NHIC våger å påstå at dersom at skal vi få ned sykefraværet og skape bærekraftige arbeidsplasser og samfunn må vi bli bevisst at først og fremst må vi sette hele mennesket i fokus.

Vi mener at de fleste tiltakene som gjøres i dag i bedrifter, er å bygge flere og bedre systemer og tilegne oss mer kunnskap, men utviklingen går så raskt at det hele mennesket klarer ikke å følge med.

Vi har mye kunnskap, men visdom følger ikke med. Vi har ikke tid til å omsette den kunnskapen vi tilegner oss til visdom fordi jakten på å følge med i systemenes raske endring og utvikling krever alt av oss. Mål settes høyere og høyere. Krav til prestasjon blir større og større. Systemene blir raskere og raskere mens menneskene blir sykere og sykere.

Vårt samfunn har siden 2015 (ref hjemmesiden til Regjeringen) jobbet mot et mer Bærekraftig samfunn. FN har stått i bresjen og vist vei. Det gjør de også nå i denne sammenheng,  denne gangen handler det om nettopp menneskene i systemene. FN’s nye bærekraftsmål som ble lansert 2022 stemmer helt overens med modellen og metoden vi i NHIC har utviklet.

Tiden er inne for å sette mennesket i fokus. Vi må videreutvikle oss som mennesker slik at vi er i stand til å følge med på utviklingen systemene har hatt de siste 20. Vi trenger å skape arenaer der vi som mennesker kan videreutvikle oss til å stå stødigere i oss selv i et endringssamfunn. Vi må ha rom for å gjøre kunnskap om til visdom, og vi må lære oss som menneske at dette handler om å ta ansvar og bli bedre på selvledelse. Men først og fremst handler det om å tilegne seg ferdigheter til god selvivaretakelse og hvordan vi i praksis kan tilegne oss god og hensiktsmessig selvinnsikt.

Lederne skal ikke lede systemer. De skal lede mennesker. Da må de først og fremst være i stand til å lede seg selv på en god og bærekraftig måte. Samfunnet trenger ledere som er i stand til å lede på nye måter, i et samfunn i rask endring, uten å bli utbrent.

Vi hevder å ha funnet løsningen. Vi hevder at bærekraftige samfunn begynner med bærekraftige mennesker ledet av bærekraftige ledere.

Bærekraftige og effektive systemer og måltabeller blir ikke bedre før menneskene i systemet henger med.

Vi ønsker å bidra til denne endringen. Vil du være med? Ta gk

Forrige
Forrige

Erfaring kan bli visdom

Neste
Neste

«Mennesket har langt større potensiale enn enhver utviklet datamaskin»