Selvivaretakelse og egenomsorg

Av Randi T. Nordvik

Gjennom de siste 25 år er det satt sterkere lys på mennesker som har, eller er i ferd å møte veggen. Langvarig stress og press leder til utmattelse og utbrenthet. Livsgnist, glede og mening forsvinner. Døgnet og energien strekker ikke lengre til for alt vi skal og må gjøre.

Heldigvis er det mulig å stoppe en negativ utvikling. I etterpåklokskapens lys er det mennesker som deler sine historier med intensjon om å forhindre at andre går sammen veien. Rådene er mange og gode for hva som er smart å gjøre for å forebygge stress og utbrenthet. Praktisere egenomsorg og selv-ivaretakelse er noe av det som trekkes frem, men på tross av at vi følger gode råd, er det allikevel mange som sliter. Det ser vi gjennom høyt sykefravær, psykisk uhelse og fastlåste konflikter.

Hvorfor så vanskelig?
God og hensiktsmessig selvivaretakelse er vanskelig å praktisere. Det har vi selv erfart og vi har fått det bekreftet fra mange tusen andre ledere og profesjonelle hjelpere vi har undervist de siste 24 årene.

Arbeidet med oss selv og disse gruppene har gitt oss viktig innsikt og forståelse for hvorfor det er vanskelig. Til stor glede og motivasjon for vårt arbeid støttes dette gjennom hjerneforskning og nevrovitenskapen.

I 2023 ble også IDGs, Inner Development Goals lansert. Mål som støtter FN og verden i arbeidet med å nå SDGs, Sustainable Development Goals. Disse minner oss om viktigheten av at en bærekraftig klode starter med det bærekraftige mennesket.

Fornuftige mennesker
Vi liker å tro at vi som voksne mennesker er rasjonelle og tar fornuftige valg, men slik er det ikke alltid.

Nyere hjerneforskning viser at den bevisste hjernen oppfatter ikke hva som skjer før noen hundredels sekunder etter en faktisk hendelse har skjedd. Det vil si at vi egentlig lever bevisst på etterskudd og at våre reaksjoner skjer på automatikk. Takk og pris for det. Dersom vår rasjonelle del av hjernen skulle forstå og analysere alt som skjer før vi reagerer, ville vi konstant være for seint ute. Utfordringen er bare at den spontane reaksjonen skjer så raskt at vi ofte ikke er det bevisst, noe som lett leder oss ut i stress og press.

Et hverdagseksempel er sjefen som spør om oppgaven du har sendt er ferdig. Du oppfatter det som kritikk. At du har brukt for lang tid og raskt sender du den uten å ha lest ordentlig gjennom det du har sendt.
Du går hjem og føler deg dum og mislykket. Frustrasjonen du kjenner på går ut over partneren din som ikke forstår hvorfor du er så irritabel og den dårlige stemningen i huset fanges opp av barna som forstår enda mindre av hva som skjer. Du kjenner deg trøtt og sliten og vil ikke tenke på det, og når det endelig er leggetid klarer du ikke å sovne. Tankene kverner, og kroppen klarer ikke å slappe av

En uskyldig kommentar som fra sjefens side var ment som en hjelpsom påminning blir til et ras av tanker og følelser som tapper deg for energi.

Vi har lært at ivaretagelse er å ha kontroll og være del av flokken. Det vil si, leve etter det vi har lært og erfart av våre omgivelser. En smart måte å sjekke om vi er opplært i god selvivaretakelse og egenomsorg, uten å være egoistisk og selvsentrert er å se hvordan våre nærmeste kommuniserer og samarbeider med hverandre.

Dersom vår rasjonelle del av hjernen skulle forstå og analysere alt som skjer før vi reagerte, ville vi konstant være på etterskudd. Spesielt i en kritisk situasjon. Utfordringen er bare at den spontane reaksjonen fort kan bli til stress og press. At nervesystemet oppfatter ufarlige situasjoner som farlige.

Det vi har trent på ligger integrert i nervesystemet og i emosjonene. De blir våre automatiske handlingsmønstre. Mange er vi ikke engang bevisst. De er naturlig dypt forankret i oss, ikke bare gjennom eget liv, men gjennom generasjoner.

Handler vi på frykt eller med hjerte
For de aller fleste av oss er god og hensiktsmessig selvivaretakelse og egenomsorg noe av det vi ikke er godt trent på. Våre automatiske reaksjons- og handlingsmønstre er ofte bygget på å ta kontroll eller gå i forsvar. Det vil si at vi styres av frykt.

God og hensiktsmessig selv-ivaretakelse og egenomsorg er å vise respekt og være åpen og velmenende nysgjerrig i det som skjer. Å møte med respekt vil si å møte det som skjer med det som er den «enkleste» form for kjærlighet, nemlig respekt. Og det krever ærlighet og mot. Da er vi ved kjernen av utfordringen fordi vi er ikke opplært til å være ærlige. Vi er opplært til å være pliktoppfyllende, høflige og omtenksomme og strekke oss langt for å innfri egne og andres forventninger.

Å sette egne behov først oppfattes ofte som egoistisk og å være selvopptatt. Kvaliteter samfunnet ikke applauderer.
I teorien har vi fått større forståelse for at selv-ivaretakelse er nødvendig, men i praksis er det vanskelig å gjennomføre på en måte som gagner både oss selv og omgivelsene.

Den økende kunnskapen om viktigheten av selvivaretakelse og egenomsorg bidrar til at mange hiver seg på yoga og selvrealiseringskurs. Absolutt noe vi anbefaler, men blir det enda et gjøremål med håp om å finne det etterlengtede pusterommet og et friminutt fra dårlig samvittighet og skam uten virkelig å ta tak og møte det, er vi like langt.

Løsningen ligger i kjernen samvittighet og skam
De er våre sosiale koder og er ment å sørge for at vi bidrar til fellesskapet og sørge for å balansere indre og ytre behov. I praksis tar de ofte ubevisst kontroll over det vi både sier og gjør. Den ønskede og nødvendige endringen blir stående i krysspress mellom egne og andres forventninger, holdninger og behov. Dette leder til stress, press og konflikter med oss selv og med våre omgivelser.

Nøkkelen ligger i kjernen tildekket av skam og den dårlige samvittigheten vi ikke klarer å forholde oss til. Hjernen og det emosjonelle nervesystemet kjemper mot hverandre uten å komme videre. Løsningen er å finne nøkkelen, låse opp og la de to delene møte hverandre. Bli kjent, forstå og bli trygge på hverandre istedet for å kjempe mot hverandre og skape kaos og ødeleggelse.

Det verden har behov for er mennesker som samarbeider for mangfold, vekst, fremgang og fornyelse og sammen skaper en bærekraftig klode.