Sikkerhetsregel nr 1 – Frihet og mer tid
Av Randi T. Nordvik
Hver gang vi skal ut å fly blir vi påminnet om sikkerhetsreglene om bord. Dersom en alvorlig hendelse skulle oppstå, ta på egen maske før du hjelper andre.
Når vi underviser i selvivaretakelse i eget liv gjør vi det samme. Vi minner om at hver dag oppstår det små og store uforutsette hendelser. Skal du ha energi og vare over tid, er det derfor viktig at du tar på din egen oksygenmaske og praktiserer selvivaretakelse for der igjen å være noe for andre.
Dette har de fleste behov for jevnlig å bli påminnet fordi de færreste av oss har det integrert som en naturlig del i det praktiske liv. En del av oss vet og forstår at det er viktig, mens en annen del «glemmer», eller tar seg ikke tid til å praktisere det i hverdagen.
Ledere og profesjonelle hjelpere i risikogruppe
Ledere og profesjonelle hjelpere er en risikogruppe. Ikke alltid bevisst, men de fleste har behov for jevnlig påminning om viktigheten av god selvivaretakelse og egenomsorg.
De er opplært og godt trent på å sette andre i fokus. I tillegg ligger det i deres natur. Ja-mennesker som tar ansvar, strekker seg langt og har høye krav og forventninger for å innfri og være noe for andre.
Spør vi disse to gruppene om de har stått i uforutsette hendelser, er svaret ja ofte.
Spør vi om når de sist ble påminnet viktigheten av å ivareta seg selv, svarer de aller fleste at det skjer sjelden. Oppgaver og situasjoner møtes og håndteres når de oppstår, men ikke alltid med det ønskede resultat.
Sjelden tar de seg tid til å stoppe opp, reflektere og kanskje finne bedre og mer hensiktsmessige måter å håndtere situasjoner på. Å ta seg den tiden krever ressurser, både økonomisk og menneskelig.
Skal vi skape varige endringer, må vi ha arenaer der vi kan trene på å lage overskudd. Det handler først og fremst om å bli bevisst og kjent med egne reaksjons- og handlingsmønstre, for der igjen å vurdere om de er hensiktsmessige og gagner oss og omgivelsene eller ikke.
Kort sagt trene opp evnen til teft. Det vil si «Ha evne til instinktivt og raskt skjønne en sammenheng eller situasjon, og gjøre det beste og mest fordelaktige akkurat her og nå».
Teft skapes i pusterommet der vi møter oss selv og våre omgivelser med raushet, egenomsorg og selv-ivaretakelse. Dersom vi ikke har kapasitet til å skape dette rommet, opererer vi på gamle opplærte handle- og mestringsmønstre. Noen ganger er dette hensiktsmessig og nødvendig, men ofte leder de til avstand og motstand.
Hva styrer livene våre
Er våre automatiske reaksjons- og handlingsmønstre bygget på å ta kontroll eller avvise, dvs basert på frykt?
Eller er vi åpen, velmenende nysgjerrig interessert i hva som faktisk skjer akkurat her og nå, dvs basert på trygghet?
God og hensiktsmessig selv-ivaretakelse og egenomsorg handler om å møte og bry seg med respekt, åpenhet og nysgjerrighet. Det vil si kjærlighet som krever ærlighet. Og da er vi kommet til kjernen.
Vi er ikke opplært til å være ærlige. Vi er opplært til å være pliktoppfyllende og greie og vi strekker oss langt for å gjøre det riktig mer enn å gjøre det riktige.
Å sette oss selv først oppfattes som egoisme og selvopptatthet. Kvaliteter samfunnet ikke applauderer. I teorien har vi fått større forståelse av at selv-ivaretakelse er viktig, men i praksis er det vanskelig å praktisere på en måte som gagner både en selv og omgivelsene.
Bakenfor kunnskap om grensesetting og viktigheten av å finne pusterom i hverdagen, ligger mønstre av skam og skyld. De sosiale kodene som skal sørge for at vi tar ansvar for fellesskapet tar ofte ubevisst kontroll over det vi både sier og gjør og vi settes i et krysspress mellom egne og andres behov. Behov som fører til stress og press.
I kjernen er det hjernen og nervesystemet som kjemper mot hverandre. Det motsatte av det samfunnet og enkeltindividet trenger som er samarbeid, vekst og fornyelse.
Gjennom generasjoner er hjernen utviklet for overlevelse. Hjernens viktigste oppgave er å sørge for beskyttelse og holde oss i live. Derfor er vi født med et nerve- og følelsessystem med såkalt 70 % negative følelser og emosjoner som skal hjelpe oss å oppdage fare og trusler.
En bedre verden starter i møte med deg
En bedre verden skapes først og fremst i møte med oss selv. Ledere og hjelpere er noen av de som allerede går foran og viser vei, men det koster. For ikke å brenne ut er det viktig å trene på å ta hensiktsmessige og gode pauser. Jevnlig stoppe opp og ta det viktige møtet med seg selv. Få mulighet til å se seg selv i speilet i trygge og gode omgivelser uten frykt for fordømmelse og kritikk. Skape rommet for frihet som gir overskudd, og igjen skaper rom og frihet for andre.
Verden har utviklet seg og det samme har vi mennesker. Vi kan styre livet fra et annet sted enn overlevelse. Med hjertet i førersetet foredler vi kunnskap og erfaring til livsvisdom.