Normalt snakker jeg ikke politikk

Normalt kan jeg ikke skryte på meg at jeg er veldig opptatt av politikk. Jeg diskuterer det sjelden, og jeg har aldri skrevet politiske innlegg. Av ulike årsaker.

En årsak er at jeg syns politikk har vært kjedelig. Kjedelig i den forstand at mye av det jeg har sett og bitt meg merke i, er voksne mennesker som krangler og kjemper for å få frem sine meninger og argumenter, uten interesse for at den andre part kanskje også har noen poeng som kan være viktig å ta med for å lage et større, tydeligere og kanskje enda bedre bilde. For min del har det rett og slett vært for snevert og polariserende mer enn mangfoldig, samlende og utviklende.

En annen årsak er at jeg ser og er glad for at det er noen som velger å ta ansvar. Ansvar for å skape et samfunn og et fellesskap. Mennesker som engasjerer seg i saker og våger å være tydelig og si høyt det de tror på og kjemper for, om de har greie på det eller ikke.

En tredje årsak til min motstand mot å engasjere meg politisk er tvil og frykt.

Tvil til den politiske retorikken som brukes. Om den er med å skape samhold, samarbeid og utvikling, eller bidrar den til polarisering, splid og avstand. Og frykt for å si eller gjøre noe feil som kan skade eller støte, andre og ikke minst meg selv. Min egen tvil og frykt for å miste masken, føle meg avvist og bli utstøtt av det gode fellesskapet.

Men jeg kjenner nå at mitt eget engasjement for politikk er større enn min egen frykt for avvisning.

Jeg har nettopp vært i podkaststudio sammen med min gode kollega og samarbeidspartner, og vi har snakket om mangfold. Hva mangfold er og om vi fortsatt har behov for å sette fokus på dette.

I tillegg nærmer oss et avgjørende politisk valg som vil ha stor innflytelse på hvilken politisk retning verden vil gå videre i. Og da definerer jeg politikk i en vid forstand. En politikk som innebærer alle sosiale forhold som har med makt, styre og autoritet å gjøre.

Først og fremst er det de store grunnleggende linjene som engasjerer meg politisk. Om vi skal ha en politikk som er fryktbasert og styrt av et vi mot de andre. Er du enig, er du med, er du uenig, er du ut. Eller skal vi ha en politisk retning som jobber for mangfold, samarbeid og frihet, uavhengig av legning, religion og etnisitet. Som ikke frykter forskjeller, men viser respekt, er interessert, ønsker å forstå, inkludere og involvere.

Uansett hva det politiske resultatet i USA blir natt til onsdag, har jeg tatt et nytt valg. Den nye normalen for meg vil være at jeg i fremtiden er mer politisk engasjert. Da i den vide definisjonen av politikk. Jeg vil jobbe for å bli modigere på å snakke og skrive høyt om de sosiale og relasjonelle forholdene i samfunnet som du og jeg er en del av, og hvordan hver og en av oss har makt til å styre og ta ansvar for den retningen vi håper og ønsker at verden skal bevege seg igjennom god og bærekraftig selvledelse.