Selvmordstanker- det angår ikke meg…..

Denne uken har jeg tatt en ny utdanning. Jeg har vært i Hell og lært meg Førstehjelp ved selvmordsfare, for mange kjent som Vivat kurs. Reisen hit har vært lang og den har jeg lyst å dele med deg.

Noen år tilbake, da jeg møtte min businesspartner, fremmet hun Vivat kurset og mente at jeg burde bli kursleder jeg også. Min første innskytelse var at selvmord og selvmordstanker var et mørkt tungt tema som jeg ikke ønsket å ha noe del i. Det gjelder ikke meg, tenkte jeg…..

Etter noe tid fikk hun likevel overtalt meg til å i alle fall være med på kurs. Jeg stilte motvillig og tenkte at jeg nok kom til å kaste bort 2 hele dager. Så feil kunne jeg ta. Kurset ba oss reflektere over hvor mange ganger jeg hadde møtt mennesker i selvmordsfare, hvor mange jeg kjente til som har forsøkt og hvor mange jeg visste om som har tatt sitt liv. Jeg har aldri reflektert over dette før og jeg ble satt ut over hvor mange det faktisk var i mitt liv til nå. Jeg fikk mulighet til å reflektere over min rolle og jeg fikk lært meg teknikker som jeg kan bruke om jeg skulle møte noen i selvmordsfare igjen.

Dette kurset setter fokus på et svært så viktig tema. I Norge har vi en nullvisjon for selvmord, men likevel stiger selvmordstallene. I fjor var det hele 693 personer som tok sitt eget liv. Dessverre er også to av disse mennesker som har berørt noen jeg kjenner med sitt valg.

I det offentlige er de flinke til å tilby dette kurset til sine ansatte. Mennesker som er profesjonelle hjelpere, kan møte denne situasjonen daglig i sitt arbeide og mange har mye og god erfaring med å bistå mennesker i selvmordsfare. Likevel får vi tilbakemeldinger på at de opplever at de får utbytte av kurset. Det å kunne stå stødig i seg selv i møte med mennesker i krise gjør også at vi kan stå stødigere i oss selv i etterkant av en krise. Kunnskap er i dette tilfellet selvivaretagelse.

Kunnskapen du får med deg gjennom kurset har jeg erfart at også kan overføres til andre områder i livet. Det å lære seg å snakke med mennesker som står i et traume er noe mange av oss ikke er så komfortable med. Jeg har selv kjent dette på kroppen. Gjennom livet har jeg møtt ulike livskriser både på privaten og på jobb. Det å møte mennesker som snur seg, tar en annen vei eller ser ned i møte med deg, det er vondt. Første tanken kan være at de ikke vil snakke med deg og at du ikke har en verdi. Den andre tanken er at disse menneskene ofte ikke vet hva de skal si, jeg har møtt så mange som sier «jeg har tenkt så mange ganger å ringe deg, men jeg vet ikke hva jeg skal si». Kanskje trenger du ikke vite hva du skal si, kanskje kan du ta kontakt å si «jeg tar kontakt fordi jeg bryr meg, men jeg vet ikke hva jeg skal si. Derfor spør jeg deg heller hva trenger du av meg?»

Jeg ønsker ikke å være en person som legger ekstra vekt til en allerede tung bør. Jeg ønsker ikke å være en person som lar ord stoppe meg fra å være et medmenneske. Jeg ønsker å være en person som bidrar positivt både i samfunnet og mot andre. Derfor har jeg nå tatt denne utdanningen og med stor glede bestått første del. Jeg er nå klar til å bidra til å redusere selvmord og spre kunnskapen til flere om hvordan vi kan bli bedre medmennesker gjennom å vite hva vi kan si i møte med noen som har det vanskelig.

Dette kurset er som tidligere nevnt allerede godt utbredt i det offentlige, men hva med det private? Min erfaring er at det private næringsliv ikke ser verdien av slike kurs. Min erfaring er at vi som ledere tar for lett på det mellommenneskelige og det å ivareta hverandre. Vi jakter måloppnåelse og resultater, men tenker ikke riktig igjennom at dette prestasjonsjaget kanskje er en av de grunnene som kan skape selvmordstanker i ett menneske. Det å ikke levere, ikke være god nok og ikke være best kan alle tåle en gang eller to i livet. Imidlertid kan det å være bakpå over tid, følelsen av å være overveldet, utmattet og kanskje uskikket er et første steg inn i det å få selvmordstanker. Vet du hvordan du skulle møtt din kollega eller venn om du hadde sett de hadde det vanskelig? Vet du hva du skulle sagt? Eller ville du synes det var strevsomt, negativt og mørkt og derav unngått å være den som kanskje ville hjulpet et medmenneske til å se lyset og fremme livet?

Vi har alle et valg om hvem vi vil være. Jeg har tatt mitt valg og er stolt av det. Nå håper jeg flere vil følge mitt eksempel. Jobber du i en bransje med mye stress, press og prestasjon? Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat om hvordan vi kan hjelpe dere å styrke laget og hjelpe dere å stå tryggere i den vanskelige samtalen.

Jeg er nå i gang med å holde kurs både for bedrifter og for private. Kanskje ser jeg deg der?